Nettsider: Kristin Jobansen og Tore Steinar Pettersen

Ord i Grenseland - frihetspris til en forfulgt, kvinnelig forfatter

Gamlebyen ble i sin tid bygget for å opprettholde og forsvare grenser. Mye har skjedd siden festningen ble ferdigstilt. Gamlebyen og Fredrikstad har i gjennom globaliseringens tid kanskje mer enn andre norske byer åpnet opp for inspirasjon og kunnskap fra den store verden. Åpenheten har blitt ytterligere forsterket med litteraturfestivalen Ord i Grenseland, som etter bare to år har oppnådd å bli en av de mest interessante og oppmerksomme litteraturfestivaler i Norge. Dette merkes ikke minst på publikums-tilstrømningen og den store interessen fra noen av Norges og Nordens fremste forfattere og forlag.

 

Ord i Grenseland har allerede satt Fredrikstad på det litterære kartet. For at litteraturfestivalen skal kunne fortsette å utvikle seg og enda dypere sette de litterære arrangementer i forbindelse med omverdenen, vil vi hvert år gjøre folk oppmerksom på kulturens og litteraturens vilkår utenfor Norges grenser.  I vår del av verden tar vi vilkårene til det skapende for gitt, som om dette er normaltilstanden. Men i majoriteten av verdens land er bøker sjelden en dekorasjon å smykke hverdagen med. Nei, bøker blir isteden råmateriale som gir mening til virkeligheten, eller setter spørsmålstegn ved den.  

 

Derfor har Ord i Grenseland besluttet årlig å dele ute en pris i det litterære frihetens tegn. Frihetsprisen skal bare deles ut til forfulgte og truede kvinnelige forfattere. Hvorfor bare kvinner? I et land der det til og med er forbudt for kvinner å kjøre bil kreves et mot og et frihetsønske utover det vanlige for å våge å trosse, utfordre systemet og konvensjonene. Selvsagt kan mannlige forfattere og poeter bli rammet i et brutalt undertrykt samfunn – om dem er vitnesbyrdene utallige. Men i land der ytringsfriheten kun er unntaksvis har undertrykkelsen mot kvinnelige forfattere en ydmykende dimensjon som menn ikke opplever i samme grad. Den seksuelle undertrykkelsen. Litteraturen - viljen til å skrive vakkert, sørgelig, morsomt, politisk eller bare for moro skyld – reduseres til kjønnet. 

 

En slik pris er mulig takket vårt store kontaktnett av forlag, forleggere og forfattere som verden over kjemper for at berettelsene og ordene ikke skal  

begrenses. Men for at frihetsprisen skal få den tyngde, oppmerksomhet og prestisje den fortjener er det svært viktig at ikke bare Ord i Grenseland, men også Fredrikstad kommune står bak prisen.

Juryen for 2019 består av:

  • Janneken Øverland. Litteraturkritiker, tidligere redaksjonssjef i Gyldendal Norsk Forlag.

  • Hege Newth. Generalsekretær Norsk P.E.N.

  • Mustafa Can. Svensk forfatter och dramatiker bosatt i Stockholm. 

  • Eugene Schoulgin. Forfatter og tidligere generalsekretær i International PEN   

  • Wiggo Andersen. Leder av litteraturfestivalen Ord i Grenseland.

Tidligere vinnere:

2013: Asli Erdogan

2014: Asieh Amini

2015: Mirman Basheer ved leder Sahera Sharif

2016: Anzhelina Polonskaya

2017: Gunel Movlud

2018: Sumaya Jirde Ali

Ord i Grenselandprisen 2019 tildeles den iranske poeten og læreren Mahvash Sabet. 

 

Litteraturfestivalen tildeler årets Ord i Grenselandpris til den iranske poeten og læreren Mahvash Sabet. Hun mottar prisen i forbindelse med åpningsarrangementet torsdag 5. september.

 Innesperret i et av Irans tøffeste fengsler, skrev Mahvash Sabet poesi. Diktene ble skrevet på servietter og toalettpapir og takket være en rekke hjelpere ble Sabets tekster smuglet ut, redigert og utgitt som “Prison poems». 

Diktene er historiske dokumenter over Sabets elendige soningsforhold, men er også unike portretter av iranske kvinners livsvilkår.  Ord i Grenseland ønsker å bidra til å gjøre hennes røst hørbar.

Mahvas Sabet ble løslatt 18. september 2017, som den første i gruppen, etter å ha sonet nesten ti år i varetekt.

 

I 2017 ble Mahvash Sabet tildelt prisen «International Writer of Courage» av PEN  International og ble også tildelt Harold Pinter Prize.