Festivalen er åpnet

Og for en åpningsfest vi fikk!

​

Monica Isakstuen åpnet Ord i Grenseland: Kjære mor. Vi vet ikke helt hva vi forventet. Vi forventet at det skulle bli bra, for Monica Isakstuen er alltid bra. Kanskje vi så for oss at hun skulle stå på podiet og si noe om at det er for få bøker om mødre, men at trenden snur, og kanskje hun ville skryte litt av Ord i Grenseland, som lager plass på scenen til slike fortellinger? Noe sånt.

​

Og så kommer dette, teksten som rammer inn hele festivalen, hele problematikken. Hele mor.

​

Jeg vil si noen ord

for å åpne festivalen om

mor

eh ... sier mor

er det ikke bedre å lage en festival om far?

er det ikke flere som skriver om far, snakker om far, leser om far,

er interessert i å høre om far?

nei, mor vet ikke ...

en hel festival ...

tenk om ingen bryr seg!

tenk om ingen har noe å si!

tenk om ingen har noe å gi!

og tenk om ingen vil vedkjenne seg selve opphavet

tenk om avkommet ikke vil komme?

...

når var jeg sist midtpunkt, spør mor

da mor fødte barnet, kanskje?

nei ... da var det allerede for seint ...

da mor gikk gravid med barnet, kanskje?

da mors kropp var vaggende veggende vuggende tung av barnet

jo, den gang var mor kanskje et slags midtpunkt,

eller var det under sammensmeltningen, da mors kropp tok imot

og egget åpnet seg og noe brast

var det da?

ja, DA var mor midtpunkt!

men det er en evighet siden, tenker mor

en evighet siden de lå i fanget mitt, tenker mor

og var en slags forlengelse av meg

sånne uimotståelige bylter som gjør ansiktene myke

ja, gjorde vi ikke ditt ansikt mykt også?

mor?

var vi ikke på vårt mest elskverdige da?

det var ikke så jævlig mye vanskelig vilje i oss da?

se på mor, hun tenker:

etterpå har alt alltid handlet om barnet

hvorfor må alt alltid handle om barnet?

ja, hele tiden handler alt om barnet

det jævla –

...

NEI, FRYKT IKKE, MOR!

nå handler det om deg, nå er det du som er midtpunkt

og vi har tenkt og forberedt oss og lest og øvd og skrevet

ja, vi er mange som vil snakke om mor

og tydeligvis mange som vil høre

og det er mye å si

for mor er ikke én

nei

mor er mild

og mor er oppfarende

mor er varm, og mor er kald og mor er lunken

mor strekker armene ut og mor snur ryggen til

mor smiler, mor snurper munnen sammen

og folder armene over brystet

mor er imøtekommende

mor er ignorant

mor er ikke helt god!?

mor orker plutselig ikke mer

mor har to barn, tre barn, ti barn

mor mister et barn

mor sørger

mor slutter ikke å være mor

selv om barnet er borte

det er ikke alle som skjønner sånt

hvor lang tid det tar

et helt liv kanskje

eller mor får ikke barn

eller mor vil ikke ha barn

hva heter man da?

hva heter den som ikke vil ha barn?

den som ikke kan få barn?

umor?

sier en annen mor

til hun som kunne vært mor

hvis hun bare ville

kan det være så jævla vanskelig?

hva skal du bruke hele livet på

hvis du ikke skal bruke det på å være mor?

hm?

sa jeg noe feil?

hva er det nå da, mor?

må følge med på ansiktet til mor

må lese mor

forstå mor

er mor sliten?

er mor lei seg?

misfornøyd?

skuffet?

indignert?

irritert?

trøtt?

sjalu?

glad?

er mor virkelig glad?

HURRA!

når mor er glad og har det bra, kan vi hvile

....

da sier vi: takk, mor

for maten, mor, og takk for klærne og irettesettelsene

og matpakkene og leggetidene og tryggheten

og rutinene og kjærligheten, mor

...

eller vi sier: faen ta deg, mor

du kunne gjort mer for meg, mor

da sier mor: sånn snakker du ikke!

da sier vi: unnskyld, det bare glapp ut, det var ikke meningen!

da sier vi: for hva hadde jeg vel vært uten deg, mor

og mor sier: INGENTING

og vi sier: men hva hadde du vært uten meg, mor

mor?

har du tenkt på det?

hva du hadde vært uten meg?

...

kan du ikke bare oppføre deg som en normal unge! roper mor

nei, nei, nei, nei!

hva er det hun gjør

mor må ikke snakke hardt til barnet

eller holde barnet fast

eller be barnet om å gjøre noe som barnet ikke vil

eller korrigere barnet

mor må ikke være for ettergivende heller

nei, det gjelder

å finne balansen og den har hun åpenbart ikke funnet

mor angrer

mor sier unnskyld

eller, nei: tenk om mor

ikke sier unnskyld!

tenk om mor trår feil!

nå trår mor feil

nå skammer mor seg

nå er mor fortvilet

nå kjenner mor seg maktesløs

og forsvarsløs

nå trenger mor trøst

vil noen gi mor trøst?

noen fra landsbyen, kanskje?

...

den der jævla landsbyen

som står og kikker over skuldra til mor

å jasså, jasså, jasså!

hva slags leggerutiner er det du har da, mor?

hva slags mat er det du gir dem, mor?

og leser du ikke bøker for dem?

synger du ikke?

du må lese og synge for dem, mor!

både når de er inni magen og utenfor!

og kjøpe ull til dem,

ja – ull må de ha

og vanntette klær, men ikke TETTE klær

og tørre sko

men ikke klamme, nei, skoene må puste

og de må forme seg riktig etter foten

og de må ikke være for store eller for små

og de må ikke arves

nei, sko kan ikke arves mor!

er du gal, mor?

ikke smokker heller

og så må du huske å amme, mor

jevnt og trutt når barnet vil

men ikke for lenge, for da bikker det over i å bli ekkelt, mor

se på henne: hva er det hun driver med: servere pupp til en som har tenner,

og selv kan gå over gulvet og trekke opp genseren hennes

fy faen, mor

ÆSJ, mor

mammamage har hun også

...

mor har tydeligvis blitt for oppslukt av å være mor,

mor har åpenbart glemt å ta vare på seg selv

og forholdet sitt

forhold går ikke av seg selv

er det det mor tror?

at andre mennesker og verden går av seg selv?

mor må huske at hun ikke bare er mor,

men kjæreste også

og kollega

og venn

og elsker

og kunstner

...

mor må ikke glemme den hun pleide å være

mor må heller ikke tro hun kan fortsette som før

uff, mor prioriterer feil

mor jobber for lite

mor jobber for mye

å nei, der glemte mor å passe på!

nei, nei, nei, nei

der gikk forholdet i stykker

og familien

der står mor og fordeler innbo og løsøre

og barn

og barnet vil bo hos far

unnskyld, kan mor gjenta det siste?

barnet vil bo hos far

hvorfor vil barnet bo hos far?

alle barn vil da bo hos mor?

altså: bortsett fra denne

så hva er det med henne?

hva faen er galt med mor?

uff,

se på henne: mor gråter

ikke gråt, mor

mor ligger våken og grubler

mor spør seg: er morskapet en sti man tråkker opp

eller nedarva faenskap?

mor spør seg: hvordan blir man mor?

hvordan øver man seg?

hvor mange sjanser får man?

er mor en god nok mor?

og hva er god nok, spør mor

hva kommer barnet til å tenke?

hva kommer barnet til å huske?

...

tida går og går og går og går, fem år, ti millioner år

støvet svever, støvet faller, platene forskyves, tiden går, tiden løper!

havet forsures, havet tømmes, temperaturen stiger, arter dør,

jordskorpen revner …

galaksene strekkes, universet utvides, planetene spinner,

stjernene styrter fram gjennom et uendelig mørke,

sola slynger ut dødelige ildstormer,

sorte hull suger til seg tiden og lyset,

menneskeheten varer i fem minutter,

i et hundredels sekund er mor MOR – på hvilken måte?

hva er det med mor?

ja: hva ER mor?

...

men før vi gyver løs på den saken

skal vi ikke bare være litt stille først

skal vi ikke gi mor fred

i ti sekunder

...

mor er bare et menneske,

hun også.

Bildene er tatt av Sara Lockertsen.

Illustrasjonen er tegnet av Camilla Freng Billett.

Ord i Grenseland i samarbeid med: